Børgefjell er vel egentlig villmarka for de lengre ekspedisjoner, men siden jeg bor bare en snau halvannen times kjøretur unna, lar det seg også gjøre med en dagstur.
Jeg hadde egentlig vurdert å leie Statsskogs Simskardhytte, og bli et par dager, men Yr meldte stort sett møkkavær. (Siden det egentlig er umulig å spå været i dette området, putter Yr nesten alltid inn en helgardering for Børgefjell.)
Typisk værmelding for Børgefjell. Null til masse regn, mye vind, og kast inn litt sol her og der.
Men i dag meldte de faktisk opphold på dagtid, så jeg tok sjansen på en dagstur.
Fra parkeringa er det veldig lettgått de drøye 3 km. inn til hengebrua nedenfor Simskardhytta. Noe sølete etter de siste dagers regnvær, men jeg holdt meg tørr.
Geo er som alltid en racer på hengebruer.
Derfra la jeg veien oppover mot Måsskardfjellet. Målet for turen var litt bærplukking, og at Geo fikk litt rypelukt i nesa. I lia opp mot Måskardfjellet har jeg opplevd begge deler tidligere. Men nå var det verken mye molter eller noen ryper der. Derimot var det mer lemen enn vanlig (men ikke så mye at jeg vil kalle det et lemen-år.) Jeg vet ikke om Geo har møtt lemen før, i hvert fall ikke i følge med meg. Men når de små pelsdottene ikke har vett nok til å fly og gjemme seg, men begynner å kjefte på en som er 100 ganger større, blir det kort prosess. Jeg så minst to stykker bli slukt levende med hud og hår. (At jeg styrtet til for å rive godbiten ut av kjeften hans, gjorde nok ikke saken bedre.) Det gikk såpass raskt at jeg ikke rakk å ta noe bilde. (Etter en stund kom i alle fall én opp igjen.)
Sinna liten pelsdott (arkivbilde)
Etter en times tid hadde moltebøtta knapt fått skjula bånn. Vi la derfor kursen inn i Bisseggskardet, der jeg for 2 år siden fant enorme mengder molter.
Bisseggskardet.
Her må det legges til at jeg reiste på ferie i den beste bærtida i år. Nå skyldtes ikke dette bare dårlig planlegging, men at bærene i år var modne nesten en måned tidligere enn normalt. Det var brukbart med molter i Bisseggskardet, men det meste var overmodent.
Jeg hadde med meg to 5-liters bøtter. Etter 3 timer hadde jeg kanskje 2 liter med molter, og jeg innså at jeg ikke ville fylle begge bøttene med det. Jeg hadde tatt med meg en bærpeller, og etter en liten mat-pause brukte jeg fem minutter på å fylle den andre bøtta med krekling. Jeg har vel aldri i mitt liv sett så mye krekling som i Børgefjell nå. Det må være noen millioner tonn! For hvert steg jeg tok, produserte jeg en liter med kreklingjuice.
(Egentlig er det mulig å beregne det. Jeg renset ca. 1 m² for å fylle bøtta med 3,2 kg bær. Børgefjell er 1447 km² stort. Hvis hele arealet hadde vært dekt med krekling, hadde det blitt 4,6 mill. tonn. Nå er det noe innsjø og noe snaufjell, så hvis vi regner halvparten som produktivt areal gir det 2,3 mill. tonn.)
Rype-stand!
Yr hadde spådd at det skulle være opphold til ca. 19:00. Det stemte selvfølgelig ikke. Allerede i ett-tida kom den første byga, og i tre-tida så det ut til å bli mer konstant. Det var derfor bare å vende nesa hjemover. Men da begynte det å bli mer liv i leiern! Geo tok en fin stand, og jeg måtte komme meg bort og få kontroll på gutten. Da han gikk inn i krattet, sprutet det ut ryper i alle retninger. Jeg vet ikke hvor stort kullet var, men det må ha vært minst 8. Kyllingene var ikke veldig flyvedyktige, men de klarte å flykte over til andre sida av elva. Litt seinere tok han opp ennå et kull, men her var det bare 3.
På vei tilbake gikk det som det alltid går når man er ute og plukker bær: når man begynner å gå ut på tid, finner man Moltemyra (med stor M). Men jeg tok meg tid, tross lett regnvær, og fylte raskt opp bøtta.
Børgefjell er kjent for sine store, fine furugadder. Her har en av de omsider gitt tapt, og blåst over ende. Litt vemodig, når man vet at dette treet muligens begynte å spire i vikingtida. Noe lenger ned sto det en som ennå holdt stand, mens den kikket stolt opp på sin sønn(?)
Disse tørr-gaddene er viktige for mange organismer. Både for mose, lav, fugler og insekter er dette viktige biosystemer. Og det hele toppet seg da en tårnfalk plutselig kom å satte seg i en furugadd rett foran meg.
Nå begynte regnet for alvor, og det var bare å gå så raskt som overhode mulig til bilen. Jeg hadde regnjakke på meg, men turbuksa var langtfra vanntett. og som vanlig på Helgeland så regnet det vannrett. Jeg vet ikke hvem som liknet mest på ei drukna katte da vi kom til bilen: Geo eller jeg? (Egentlig vet jeg jo det. Det var meg! Geo er en hund, og kan derfor aldri likne på ei katte.)
Utrolig hvor trangt det er i førersetet på en bil når du skal skifte der. Og jeg hadde ikke med meg tørr bukse. Vanligvis blir jeg ikke kliss våt fra anklene og opp til livet når det er meldt oppholdsvær. Løsningen ble å sette på full setevarme, og termostaten på 27 grader, og kjøre hjem i en heller lettkledd tilstand. (Måtte bare huske på å ikke kjøre forbi noen trailere på E-6en.)
Dagens fangst.
Comments