Barnas skidag
17. mars 1974
 

Snømangel var nok ikke problemet på Barnas skidag i 1974. Det var lite detaljerte værmeldinger i avisene på den tiden, men det sto at det var ventet frisk bris og snø/sludd den søndagen. Og Konnerud Sport kan melde om ufyselige forhold.

Ellers får vi tro at det meste fulgte de tradisjonelle rammer. Men det som begynte å bli tydelig var at Barnas skidag, etter innføringen av langrenn i 1968, nå var mer og mer et rent langrenn. Av de ca. 200 deltakerne stilte 170 på langrennet. 

"Paradegrenen" hopp samlet bare 10 deltakere. Så hva skyldtes dette? Det er vanskelig nå så lang tid etterpå å si noe sikkert, men en av grunnene til det store frafallet kan nok ha vært at hoppski av kunststoff begynte å komme. Hadde man stor interesse for hopp, og foreldre  med brukbar økonomi, investerte man i slikt utstyr. Da var det selvfølgelig ikke moro for de som stilte med gamle treski, og kanskje stoppet på hoppkanten, mens gutta på kunststoffskiene bånnet bakken med sin mye bedre glid. Det samme kan vel kanskje også sies om slalåm. 

​

I langrenn var det fortsatt personen oppå skiene som betød mest. De nye glassfiberskiene kunne nok være bedre under visse forhold, men på tørr snø var det fortsatt kondisjonen på løperen som avgjorde.

​

Premieutdelingen skjedde for første gang på mange år i bakken rett etter øvelsen. Forstår  jeg Konnerud Sport rett fikk sistemann i løypa mer eller mindre premien i det han gikk over mål.

​

Deltakerne begynner nå å bli noe yngre enn meg, men fortsatt finner jeg mange kjente navn:

​

Fremtidig rallykjører Roger Tøftum vant eldste gutteklasse i langrenn.

 

Yngstemann av brødrene Thomasrud fra Abelhaugveien, Magne, vant hopp klasse 1961. Året før vant han lærer Ove Støyls vandrepokal i hopp til odel og eie. Og hans yngre søster, Marianne, vant slalåm jenter 1966.

 

Kjersti Sommerstad vant langrenn klasse 1961. Senere ble det vel mest orientering på henne.

 

Min fetter, Asle Kristensen, kom på pallen med en 3. plass i gutter 1970. Han forsvant "dessverre" til fotballen, og var i mange år på A-laget til Konnerud IL. 

 

Ståle Kihle, sønn av mangeårig leder og æresmedlem i Konnerud Idrettslag, Geirr Kihle, viste sitt talent i langrenn ved å vinne klasse 1968 med nesten ett minutt (Godt gjort når løpstida er snaut 3 minutter.) Han satset videre på langrenn, og figurerte i mange år på toppen av resultatlistene. I 1995 gikk han inn til en respektabel 30. plass i Vasaloppet blant 12.000 løpere. (Knuser min 4205. plass fra 1977:-)

​

Jon Holtan vinner langrenn klasse 1964 på 2,07. Ti år seinere "tangerer" han nesten dette resultatet med å hoppe 2,06 i høyde!

 

Skisprintgeneral Arne Madsen vant klasse 1961.

​

Ingvild Jensen fra Lønnerud tok en 3. plass i klasse 1963. Senere giftet hun seg med min fetter Arild, og driver nå Selbu spinneri i Trøndelag.

​

Omtrent samtidig som rennet gikk stod det en kronikk i Konnerud Sports mars-nummer, skrevet av Sverre. (Sverre Halvorsen?)

Arrangørstaben begynte å bli trøtt. Med mange andre arrangementer gjennom vinteren, bl.a. onsdagsrennene, ble det for mye for dugnadsgjengen. Han etterlyste nye tanker om videreføringen av Barnas skidag. Dette innlegget var nok medvirkende til at det ble store forandringer neste år.